Ja da jeg vet: Det er mer enn lenge siden jeg sist satte meg ned og skrev noen ord om hvordan livet vårt er her i Dubai. Vel...hverdagene har kommet her også og da har ting lett for å havne i glemmeboka, og så har jeg syntes at det har vært mye å ta inn over meg. Helt ærlig så er det veldig lett å havne i det samme mønsteret som hjemme selv om mange mener at jeg burde gjort det annerledes. Gripe dagen, gripe sjansen, gripe her og gripe der. Ja jeg vet at vi er utrolig heldige som har fått denne sjansen, men det betyr ikke at alle dager er rosenrøde og frie for både bekymringer, latskap og dårlige dager. VI har ikke glemt at vi har valgt dette selv, flyttet fra alt kjent og kjært, men savnet kan til tider slå meg helt ut. Og det er vel noe av det som har skjedd i høst. Etter flere år med ulike utfordringer i den mentale helsa, har jeg merket at det tar lang tid før jeg blir helt 100% for jeg er ikke der riktig ennå....kanskje blir jeg ikke det, men det er helt ok. Jeg kjenner symptomene og jeg vet hva jeg må gjøre- bremse ned, hvile og puste. Men det har jeg glemt litt i høst og vinter og da har det blitt ekstra utfordrende. Det har vært tøft å merke at noen av de vi så på som venner der hjemme ikke lenger er det- noen av naturlige årsaker og andre rett og slett fordi....men likevel tøft. Det er tøft når noen man kjenner dør og man ikke kan være der for de som er igjen på samme måte som før. Det er tøft når de gode vennene man har der hjemme sliter og man bare ønsker å være der for å gi en klem og man kan ikke. Det er tøft når de man har blitt glade i her flytter, selv om man vet at det er slik livet er som Expat, så er det tøft. Og jeg føler på det, det kan i perioder slite meg helt ut og jeg får noen dårlige dager. Men så husker jeg alle triksene og begynner å puste, senker skuldrene, blir mer bevist. Ser på alle de herlige menneskene vi har i livene våre, både der hjemme men også her og andre steder i verden. Så kikker bort på de tre mest betydningsfulle og fantastiske menneske jeg har i mitt liv og så forstår jeg at selv om mye kan være tøft så er det helt klart verdt det! For vi er sammen! Ungene blomstrer! De mestrer! De lærer språk og en helt annen kultur. De får oppleve ting vi ikke gjorde der hjemme. Sverre blomstrer! Jeg kan blomstre! Jeg gjør ting jeg ikke ville gjort der hjemme! Jeg får til ting jeg ikke trodde jeg kunne og jeg får skryt for det! Jeg maler og jeg puster igjen! Jeg elsker å leve! Vi er HELDIGE og vi vet det!
Så mitt "midtidetnyeåretforsett": LA BLOGGEN LEVE! .....og så skal jeg begynne å trene! Helt seriøst! Her er det jo bikinisessong nesten 90% av året så seriøst!!!!Skjerpings!
Så mitt "midtidetnyeåretforsett": LA BLOGGEN LEVE! .....og så skal jeg begynne å trene! Helt seriøst! Her er det jo bikinisessong nesten 90% av året så seriøst!!!!Skjerpings!
Her er de herlige 3 fra vår tur til Perth i jula.
Jepp! Og meg...i bikini!
Så nå er jeg klar for å ta fatt på det som lenge har ligget brakk: meg og bloggen!
Ha en fortreffelig dag der ute- uansett hvor du måtte befinne deg!
.....
Bare få timer etter at dette ble skrevet fikk jeg den triste beskjeden at en av mine venninners mamma har gått bort.
Mine tanker går til min venninne og hennes familie.
Jeg skulle så gjerne gitt deg en klem.
......
