Utreise til Dubai 09.10.2013

Avreise:

8 oktober ble Ilebråtan 11 overlevert til ny leietaker, BMW var levert til moffa og Volvoen til mormor og bestefar svingte ut på Fetveien for siste gang på lang tid....Vi skulle sove siste natta i Rælingen. Godt passet på av mormor og bestefar.

En mors største mareritt før en lang reise med to små alene er...ja syke barn eller at man selv får omgangssyke eller noe annet som passer godt med fly og trange toaletter....vel det ble mareritt nr 1.....Emil ble syk og kl 22 stod mormor og jeg på hodet og vasket 3 åringen og skiftet på barnesenga...noe høy puls på det tidspunktet....Men jeg har vel oppført meg pent den siste tiden- Emil smilte som en sol etter en god natts søvn, og vi var klare for å starte vår reise mot Eventyret.

9 oktober var vi klare. Emil, Frøya og jeg var endelig kommet til dagen vi hadde ventet på i 5 uker: avreise og en start på vårt eventyr sammen med Sverre i Dubai. Huset var pakket sammen og kofferter , både små, store og større, var pakket til randen. ( Ca 114 kg + bilstol skulle med....).

Etter en noe tårevåt avskjed med besteforeldre på OSL gikk turen til ARN. Ipads, DS'r, bøker, biler, dukker, spill, skifteklær tilfelle søl osv var praktiske ting som var unnværlige tiltros for noe svette og frustrasjon under 4 timer i påvente av flyet som skulle ta oss til DXP og pappa Sverre. Ungene var eksemplariske! Vel...må innrømme at det ble handlet både nye kosedyr og rikelig med snop....vel det er heldigvis ikke hver dag man flytter med 2 små.

 

Ankomst Dubai:

Vel fremme i Dubai ventet en noe følelsesladet pappa og kjæreste med både roser og leker. Takk for bagasjebærere på flyplassen....
Huset ligger i Al Safa, et veldig sentralt område i forhold til både skoler og kontorene til Sverre, og midt i mellom de store shopping sentrene Mall of Dubai og Mall of Emirates...Lucky me! Vi deler pool med ca 20 andre familier fra hele verden, alle kolleger av Sverre i Emirates.  Området er stille og rolig og passer oss perfekt.

 

Storesenga måtte testes av de aller minste også.

Overgangen er stor for ungene. Usikker på om de egentlig forstår at det er dette som er "Hjemme" nå og at vi ikke er på ferie. Frøya forstår nok mer enn Emil og savnet av vennene der hjemme er stort. Men hun er en tøffing og har allerede lekt ute i fellesområdet med de andre barna som riktig nok bare snakker engelsk, men hun lærer.